fredag 27. november 2009

Det bor et barn i mitt hjerte



Jeg hadde egentlig tenkt at dette skulle bli en blogg som ikke skulle handle så mye om triste og tunge ting. Men, selv om jeg ikke lenger er helt i sorgtåka, så er jo det faktum at jeg har et barn som ikke fikk vokse opp en del av meg. Som en klok englemamma sa, man er mamma, men armene er så forferdelig tomme.
Det at jeg har mistet et barn er også en del av meg i den forstand at jeg har brukt mer enn 2 år av mitt liv på å lage en bok om denne sorgen. Målet med boken var å lage den boken jeg selv hadde trengt den gangen jeg mistet. En bok som kunne gi et innblikk i den ensomme og altoppslukende sorgen over et lite barn, og som kanskje kunne være til hjelp og trøst for andre som har et barn i hjertet. Mitt tap føltes på en måte lettere å bære om jeg vet at historien om min lille gutt, hans lille tur innom verden, kan bety noe for andre.

Boken ble endelig ferdig i april 2009. Den har blitt den boken jeg så for meg, og mer. Siden jeg allerede har nevnt den, så legger jeg inn et innlegg om den. Jeg føler akkurat denne delen litt vanskelig, for jeg er på ingen måte ute etter å "selge" boka. Mitt håp er at den skal finne frem til de som trenger den, og for at det skal skje må folk være klar over at den finnes. Jeg lager derfor et innlegg om den.

Boken, som heter "Det bor et barn i mitt hjerte", består av historiene til 10 familier som har det til felles at de har mistet et eller flere barn. Vi har tatt for oss historiene om barn som dør i magen eller ganske kort tid etter fødsel, da dette er en sorg som oppleves som ensom og vanskelig. Hvordan sørger man over et barn som ble revet bort så fort? I tillegg til familiene, så har vi også tatt med 2 bidrag fra fagpersoner. Jordmor Synnøv Egenæs skriver om dødfødsler fra en jordmors perspektiv, og krisepsykolog Atle Dyregrov tar for seg foreldrenes sorg etter at et barn dør. Dette er to flotte bidrag, og spesielt Dyregrovs bidrag tror jeg kan være til stor hjelp for foreldre i sorg. Historiene er skrevet av journalist Alexandra Beverfjord, og meg.

Detter hva forlaget skriver om boken på sin side: "En dypt gripende bok om å miste et barn, om en sorg det ikke finnes nok litteratur om.

Hvordan sørger man over et barn man aldri fikk bli kjent med? Hvordan kan man håndtere savnet etter en lykke som aldri kom? Her møter vi mennesker som fortsatt er midt oppi sorgen, vi møter dem som er rasende på det medisinske apparatet – og vi ser hvordan man makter å leve videre.
Ti personlige, nære historier om å miste, og om tiden etterpå. I tillegg gir en jordmor og en psykolog faglig perspektiv på problematikken."


Om noen vil lese litt mer om boka, så har jeg noen linker.

Bokens hjemmeside Her kan man finne utdrag fra historiene, og få kontakt med foreldrene.

Gyldendals side

Boken har en egen gruppe på Facebook Her kan man lese litt om hva folk syntes om boka, og vi blir selvfølgelig glad for alle nye medlemmer. Rett og slett fordi det er med på å gjøre boka kjent, noe som igjen gjør det lettere for den å finne veien til de som trenger den.

Bokanmeldelse i Sykepleien på side 57.

Ellers har boka vært litt i media også.

Klikk.no

Sunnhordaland.no

rbnett.no

nrk.no

NRK nett-tv

NRK radio Innslaget kommer ca 01:08:40 ut i sendingen.

Ellers har det også vært saker både i Hjemmet og KK nr 12.


Alle bokhandlere bestiller den inn om de ikke har den inne, ellers så finnes den i stort sett alle nettbokhandlere. (Norli, Haugenbok, CDON osv)

3 kommentarer:

  1. åå å fint! tuusen takk for hjelpa!
    så ufattelig sant! "en sorg det ikke finnes nok litteratur om" ....

    kontaktpersonen min i LUB har anbefalt den til meg tidligere tror jeg... :)

    SvarSlett
  2. Miriam: Bare hyggelig!:)
    Det kan nok stemme ang LUB, de har ihvertfall omtalt boka http://www.lub.no/oslo/lub.nsf/id/FA6925E9DA9DA15DC1257598002FA3F0?OpenDocument

    Det er helt sant at det ikke finnes nok litteratur om dette temaet. Gyldendal fikk mer eller mindre sjokk når jeg kontaktet de i 2006 og spurte hvorfor det ikke fantes en slik bok. For den gangen jeg mistet min gutt var det mer eller mindre umulig å finne noe som helst, ihvertfall om dødfødsler.Heldigvis skjønte Gyldendal at behovet var der, så det tok ikke så lang tid før jeg fikk klarsignal.

    Hvordan har du det forresten? Ser på bloggen din at det ikke er så lenge siden 1 årsdagen til jenta di. Slike dager er generelt ekstra tøffe, så du hadde virkelig ikke trengt alt styret på toppen av det. Utrolig flott å se bildene fra 1 årsdagen forresten, hjerteballongene, alle lysene og menneskene. Ingen tvil om at det er ei lita jente som er høyt elsket og dypt savnet.

    SvarSlett
  3. Jeg ser at vi har fått 23 nye medlemmer i løpet av kvelden. Jeg vil bare si at jeg er utrolig rørt og glad, så TUSEN takk til de av dere som har meldt seg inn.:)

    SvarSlett